Euthalius
Når vi leser i en bibel i dag, vil den som oftest være en tekst som er inndelt i vers, kapitler og også i større tekstavsnitt. Ofte vil kapitler eller tekstavsnitt ha overskrifter, se for eksempel Bibel 2011, hvor Hebreerbrevet 4:14-10:18 fått overskriften: «Jesus, den store øverstepresten». Denne overskriften er ikke i bibelhåndskriftene, men er noe Bibelselskapet har lagt til for å hjelpe leseren til å forstå teksten bedre. Når vi leser gjennom Hebreerbrevet, ser vi at det avsnittet virkelig har Jesus som øversteprest i fokus. Derfor kan den overskriften være god å ha, særlig når man leser brevet for første gang.
Den som lager slike overskrifter i en bibelutgave kan imidlertid få stor makt. Overskriften «setter dagsorden» og gir oss et signal som kan styre tolkningen vår. Kan vi alltid stole på dem som sier til oss: «Denne teksten handler om…»?
Overskriftene i bibelutgaver er interessante i seg selv. De er med på å påvirke tolkningen, og de er også selv vitnesbyrd om en tolkning, nemlig tolkningen til dem som har laget overskriftene.
Slike overskrifter finnes også i mange greske bibelhåndskrifter. Disse er ikke en del av den opprinnelige bibelteksten som for eksempel Paulus eller Lukas skrev, men har kommet til senere. Overskriftene i Apostlenes gjerninger og alle brevene i Det nye testamente er blitt til under navnet Euthalius. Ingen vet hvem han var, og sannsynligvis er det flere personer som skjuler seg bak dette navnet. Euthalius forsynte også bibelhåndskriftene med annet hjelpestoff, slik som sammendrag, lister over gammeltestamentlige sitater og lignende. Studiet av dette materialet kan lære oss mye om hvordan Bibelen ble fortolket i den greske kirken i antikken og gjennom middelalderen.
Dette materialet var tidligere lite kjent. I 2011 fullførte jeg min doktorgradsavhandling om Euthalius ved Universitet i Oslo. I avhandlingen oversatte jeg dette materialet og kommenterte det. Mitt fokus var: Hvordan forstod Euthalius bibelteksten? Her vil jeg presentere noe av dette materialet, som kan være interessant for de som er opptatt av bibeltolkning.
La meg gi et eksempel fra 2. Tessalonikerbrev. Euthalius gir følgende overskrift til det som i våre bibelutgaver er 2. Tessalonikerbrev 2:1-12:
Om enden, at den er etter Antikrist, som blir sendt for å avsløre skylden hos jødene som ikke trodde på Kristus.
Går vi tilbake til bibelteksten, vil vi lete forgjeves etter disse «jødene». Dette er Euthalius' tolkning og omforming av Paulus-teksten. Går vi gjennom kommentarverker fra kirkehistorien, vil vi finne at Euthalius ikke er alene om å forstå teksten slik. Denne tolkningen lever sitt eget liv på siden av bibelteksten, formidlet gjennom generasjoner av overskrifter og kommentarer.
Denne teksten kan være en selvbiografisk tekst av Euthalius. Den forekommer som en nytestamentlig apokryf i enkelte armenske utgaver av Det nye testamentet:
Her følger noen eksempler på tekster som er tilskrevet Euthalius, og som viser hvordan forfatteren forstod apostelskriftene i senantikken: