FORTOLKNING - 26. september 2014
Apokalypse
Når vi skal fortolke en bibeltekst, er det nødvendig at vi finner ut hvilken sjanger den tilhører. Kunnskap om sjangeren vil kunne hjelpe oss med å tolke teksten. Vi vil blant annet forstå hva i teksten som er sjangerbestemt, og hva som er unikt.
En viktig sjanger i Det nye testamentet er «apokalypsen». Denne sjangeren var mye brukt både i jødedommen og i kristendommen. I Bibelen finner vi to apokalyptiske bøker: Daniels bok i Det gamle testamentet og Åpenbaringsboken i Det nye testamentet. Åpenbaringsboken har i de greske manuskriptene ofte tittelen αποκαλυψις Ιωαννου («Johannes’ åpenbaring») men dette er misvisende. Boka selv begynner med ordene αποκαλυψις Ιησου Χριστου («Jesu Kristi åpenbaring»). Ordet αποκαλυψις gjengis ofte med «åpenbaring». Ordet er i slekt med καλυμμα «et slør», og kan også oversettes «avsløring». Det handler om at noe som tidligere har vært skjult nå blir avslørt.
Apokalypse-sjangeren kjennetegnes ved at den har et universelt perspektiv: Den behandler hele verdens historie, ikke bare historien til ett enkelt folk. Det er nettopp dette som skiller apokalypse-sjangeren fra den profetiske sjangeren: Profetene i Det gamle testamentet behandler i hovedsak historien til ett folk, Israel. En apokalypse, som Daniel eller Åpenbaringsboken, har derimot fokus på hele verdens historie.
I en apokalypse skildres verdenshistorien som en kamp mellom det gode og det onde – mellom Gud og djevelen. Denne kampen vil nå sitt høydepunkt i det som blir kalt endetiden, der det onde til slutt blir beseiret. Endetiden vil innledes av en serie tegn. Apokalypsen som sjanger har derfor en viktig funksjon ved å fortelle leseren om disse tegnene, slik at han eller hun forstår hva som er i vente og får mulighet til å forberede seg.
Det vi har skildret ovenfor utgjør kjernen i en apokalypse. Bibelforskere mener imidlertid at dette ikke er tilstrekkelig som en sjanger-definisjon. En sjanger kan sjelden defineres bare på grunnlag av innholdet. En sjanger har gjerne særtrekk også ved sin struktur. Hva kjennetegner så apokalypse-sjangerens struktur? Apokalypsen har nesten alltid en «åpenbaringsformidler» - en himmelsk skikkelse, som oftest en engel. Apokalypsen er derfor kjennetegnet av at åpenbaringen formidles indirekte gjennom ett eller flere ledd. I begynnelsen av Åpenbaringsboken ser vi dette tydelig:
Dette er Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje. Han sendte sin engel og gjorde det kjent for sin tjener Johannes. Det er han som her vitner om Guds ord og bærer fram Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det han har sett. Salig er den som leser opp ordene i denne profetien, og salige er de som hører dem og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær. (Åp 1:1-3)
Åpenbaringen formidles slik: Gud – Jesus Kristus – Jesu Kristi engel – Johannes – Den som leser opp boka i menigheten – De som hører. Denne kommunikasjonskjeden er typisk for sjangeren, selv om vi sjelden finner den så detaljert skildret som her, se David Hellholm, «The Problem of Apocalyptic Genre and the Apocalypse of John» Semeia 36 (1986): 13-64. Går vi til andre apokalypser – både i Bibelen og utenfor – vil vi finne at denne åpenbaringsformidleren sjelden mangler.