methermenevomenon


τα ανω φρονειτε
μη τα επι της γης
προς Κολοσσαεις 3:2

 

 

 

OVERLEVERING - 14. februar 2014
Bios-sjangeren

En moderne bok inneholder gjerne noe informasjon om hvem forfatteren er. Dette tilfredsstiller et naturlig behov hos en leser: Vi vil gjerne vite noe om hvem som har skrevet boka før vi begynner å lese den. Slik var det også i oldtiden. I middelalderske bibelmanuskripter er det overlevert korte tekster om forfatterne, tekster som var ment som en introduksjon for den som skulle lese de bibelske skriftene. Den greske sjanger-betegnelsen på disse er βιος, «liv». Vi kan kalle dem biografier.

Vi kan her se på et eksempel på en slik biografi. Den handler om evangelisten Johannes, og er overlevert i mange greske middelaldermanuskripter til evangeliene (utgitt av von Soden, Die Schriften des NT, I, I, 305):

Ιωαννης ο θεολογος εν τη Ασια εκηρυξε το ευαγγελιον και εν Εφεσω. εξωρισθη δε υπο Τραιανου εν Πατμω ενθα και το ευαγγελιον εγραφη. παλιν ο εν Εφεσω ελθων μετα θανατον του βασιλεως θαπτεται εκει ετι ζων.

Johannes, Guds budbringer, forkynte evangeliet i Asia og i Efesos. Han ble sendt i eksil av Trajan til Patmos, hvor også evangeliet ble skrevet. Etter å ha kommet tilbake til Efesos etter keiserens død, lar han seg begrave der, fremdeles levende.

Biografien forutsetter at Johannes skrev både Johannesevangeliet og Johannes’ Åpenbaring. Dette ser vi av formuleringen «hvor også (και) evangeliet ble skrevet». At Åpenbaringsboken ble skrevet på øya Patmos, lar seg utlede av boka selv (Åp 1:9). Biografien ovenfor går et skritt videre: Johannes skal også ha skrevet evangeliet der, selv om Johannesevangeliet ikke nevner Patmos med ett ord.

Ifølge biografien skal Johannes ha kommet tilbake til Efesos etter keiserens død. Trajan døde i år 117. Ifølge biografien må da Johannes ha vært svært gammel, siden han også var samtidig med Jesus. Det merkeligste i biografien er imidlertid den siste setningen om hvordan Johannes ble gravlagt. Tradisjonen om at Johannes ble levende begravet finnes også i andre biografier. En av dem sier til og med at han «levende gravla seg selv» (ζων εαυτον εθαψε, von Soden, 308). Ifølge en legende ble graven senere åpnet og funnet tom. Denne legenden kan ses i forbindelse med en forestilling i den tidlige kirken om at Johannes aldri skulle dø, men leve til Jesus kom tilbake. I epilogen til Johannesevangeliet blir denne forestillingen imidlertid forkastet, se Joh 21:23. Forfatteren av biografien ovenfor ser likevel ut til å være kjent med en variant av legenden, selv om vi ikke kan vite i hvilken form han kjente den.

Hva kan vi så lære av slike biografier? Vi kan neppe bruke dem som kilder til evangelistenes liv, for det er uklart hvor forfatterne av biografiene har sin kunnskap fra. Det mest interessante aspektet ved disse biografiene er imidlertid ikke den historiske informasjonen de formidler, men det de forteller oss om hva de gamle utgiverne (og dermed sannsynligvis også bibelleserne) var opptatt av. Beretningen om hvordan Johannes ble gravlagt har ingen basis i Bibelen, og henger kanskje sammen med en forestilling som blir forkastet i Johannesevangeliet selv. Likevel finner den veien inn i en biografi som står foran det samme evangeliet. Sjangeren lærer oss derfor noe om hvordan en viltvoksende tradisjon kunne få en plass i bibelhåndskriftene og bli en del av kirkens overleveringer.

 

Tilbake til blogg

Hjem