methermenevomenon


τα ανω φρονειτε
μη τα επι της γης
προς Κολοσσαεις 3:2

 

 

 

DET NYE TESTAMENTES OMVERDEN - 31. oktober 2014
Papyrusbrevene og Det nye testamentet

De fleste av de nytestamentlige skriftene er brev. Hvordan ser de nytestamentlige brevene ut i forhold til andre brev som er overlevert oss fra antikken?

Det er et stort materiale å sammenligne med. Brevformen var i antikken svært populær. Det antikke mennesket skrev ikke bare brev som skulle fylle praktiske funksjoner. Brevformen ble også dyrket som litteratur. Romaner i brevform var populære, ofte tilskrevet kjente personer, slik som Aleksander den store. I antikken komponerte man også brev som nærmest svarer til våre noveller. «Handlingen» i disse brevene er funnet opp, og brevet skal fungere som underholdning (se for eksempel Alciphrons brev, Loeb Classical Library nr. 383).

Det mest interessante parallelmaterialet til Det nye testamentet er imidlertid ikke disse kunstbrevene, men den store mengden med papyrusbrev som ble funnet i Egypt fra 1800-tallet og fremover. Disse brevene gir et innblikk i nær sagt alle aspekter ved menneskelivet i oldtidens Egypt. Gjennom studiet av dette materialet kan vi også få en forståelse av hvordan vanlige mennesker skrev brev, og hva de brukte brevformen til. Her er et eksempel på et slikt papyrusbrev fra det tredje århundre etter Kristus. Jeg gjengir først den greske teksten:

Η μητηρ...ελοχω τω υιωι χαιρειν οψειας της ωρας απελτουσα προς Σεραπιωνα τον βατρανον εξετασε περι της σωτηριας σου και της πεδιων σου και ειπε μοι οτι, τον ποδον πονεις απο σκολαπου και ετολοτην ως σου περισσοτερον νωχελευομενου και αιμου λαιγουσας τω Σεραπιωνι οτι συνεξερχομε συ ελεγαι μοι ουδεν περισοτερον εχι σε ει δε οιδες σατω οτι εχεις ετι γραψον μοι και χαταβενω περπατω μετα ου εαν ευρω μη ουν αμελησης τεχνον γραψε μοι περι της σωτηριας σου ωσθε ιδως ποβον τεκνου ασπαζετε σε τα τεχνα σου.

På norsk blir dette:

Moren hilser sin sønn …lochos. I en sen time gikk jeg til veteranen Serapion, og spurte ham hvordan det går med deg og barna dine. Da sa han til meg at du har en vond fot på grunn av en torn, og jeg ble urolig over at du er så slapp. Og da jeg sa til Serapion «jeg går sammen med deg», så sa han til meg at du ikke var så forferdelig dårlig. Men hvis du vet at du er dårligere, skriv til meg, og jeg går ned, og drar sammen med den jeg måtte finne. Glem ikke, barn, å skrive til meg om din helse, siden du vet hvordan man bekymrer seg for et barn. Barna dine hilser deg.

For en som studerer Det nye testamentet kan dette brevet gi informasjon på mange plan.

Det inneholder mange kjente ord fra Det nye testamente, slik som σκολοψ «en torn» (jf. 2 Kor 12:7), og καταβαινω «gå ned», her brukt om å gå i samme retning som Nilen renner, «nedover» (jf. Luk 10:30). Også ordet σωτηρια står i dette brevet, her i betydningen «helse». Nettopp ordforrådet i papyrusbrevene har hjulpet moderne bibelforskere til å forstå Det nye testamentet bedre. Ord som tidligere bare var kjent fra bibelspråket, dukket opp i papyrusbrevene fra Egypt.

Ellers er brevet en god illustrasjon på den antikke brevformen: De antikke brevene begynner med avsenderens og mottakerens navn fulgt av verbet χαιρειν. Dette er den antikke åpningshilsen. Mot slutten av brevet kommer en oppfordring om å skrive tilbake, og hilsener fra felles kjente. Mange av disse trekkene er felles for antikke og moderne brev.

Studiet av papyrusbrevene kan også lære oss noe om det å tolke brev i det hele tatt: Når vi tolker et antikt brev som er overlevert uten kontekst (slik som brevet over), må vi forsøke å rekonstruere situasjonen brevet er skrevet i. Dette kan vi bare gjøre på grunnlag av teksten selv. Hva var morens relasjon til Serapion? Hvorfor sa han at det tross alt ikke sto så dårlig til med sønnen? Brevet gir oss mye, men det er også mange ting det ikke sier; ting som brevskriveren forutsetter at mottakeren vet.

Av de nytestamentlige brevene ligner noen mer på papyrusbrevene enn andre: Det nytestamentlige brevet som ligger nærmest papyrusbrevene er nok 3. Johannesbrev. Dette brevet har et format som gjør at det kunne fått plass på et enkelt ark. Også i dette brevet må vi rekonstruere situasjonen på grunnlag av det brevet selv sier. Jeg vil senere komme tilbake til flere antikke papyrusbrev som kan kaste lys over Det nye testamentet.

Brevet er gjengitt etter Adolf Erman og Fritz Krebs: Aus den Papyrus der Königlichen Museen, Berlin 1899, 213. Hvis du vil lese mer om papyrusbrev, kan du lese Peter Parsons: City of the Sharp-Nosed Fish, London 2007.

 

 

Tilbake til blogg

Hjem