OVERLEVERING - 6. november 2016
«Brødrene» og «vennene» - «tollerne » og «hedningene»
I Bergprekenen blir budet om å elske sine fiender begrunnet med ulike eksempler. To av disse eksemplene viser til menneskers handlinger. Det første lyder: εαν γαρ αγαπησητε τους αγαπωντας υμας, τινα μισθον εχετε; ουχι και οι τελωναι το αυτο ποιουσι; «For om dere elsker dem som elsker dere, hvilken belønning har dere? Gjør ikke også tollerne det samme?». (Matt 5:46). Det andre eksempelet (Matt 5:47) har en mer mangfoldig overlevering i håndskriftene. Håndskriftene har dels «brødrene», dels «vennene» i første del av verset, mens i andre del opptrer både «hedningene» og «tollerne»:
και εαν ασπασησθε τους αδελφους [φιλους] υμων μονον, τι περισσον ποιειτε;
ουχι και οι εθνικοι [τελωναι] το αυτο ποιουσι; (Matt 5:47)
Og om dere bare hilser på brødrene [vennene] deres, hva utmerket gjør dere?
Gjør ikke også hedningene [tollerne] det samme?
Hvorfor er dette verset overlevert i ulike versjoner? Vi skal her se på noen teorier om hva som kan ha skjedd.
Det første problemet er vekslingen mellom «brødrene» og «vennene». Vi har her oversatt τους αδελφους/tous adelfous med «brødrene». Dette ordet kan imidlertid være inkluderende, det vil si gjelde både menn og kvinner. Da er «søsken» en god oversettelse. Likevel gjenstår et problem: Hvem er det som bare vil hilse på sine egne søsken? Det er derfor sannsynlig at «brødrene» her brukes i overført betydning: om noen som man har et fellesskap med. Noen manuskripter har som vi så τους φιλους/tous filous, «vennene», slik at vi kan oversette «Og om dere bare hilser på vennene deres…». Denne teksten er enklere å forstå. Er den kommet til senere ved at en avskriver ville fjerne vanskeligheten i teksten, og gjøre den enklere? De som hevder at bibelteksten gjennom århundrene alltid utvikler seg mot det enkle, vil si at dette er forklaringen. Andre vil si at «vennene» opprinnelig sto i teksten, og at «brødrene» er kommet inn ved en feil.
Den andre varianten i teksten gjelder hvem Jesus viser til som de som gjør det samme. Er det «hedningene» (οι εθνικοι/hoi ethnikoi), eller er det igjen «tollerne» (οι τελωναι/hoi telonai), som i det foregående verset (v. 46)? Ifølge den nytestamentlige teksten som var i bruk i Det bysantinske riket var det «tollerne». Her regner noen med en «smitteeffekt»: «Tollerne» fra det foregående verset (v. 46), skal ha påvirket dette verset (v. 47), og fortrengt «hedningene» som opprinnelig sto der. Andre vil hevde at det gjentatte «tollerne» er ment som en retorisk effekt, og var i den opprinnelige teksten.
Den mangfoldige overleveringen kan vi fremdeles se i ulike bibelutgaver. Den nye norske oversettelsen fra 2011 har her en tekst som kan minne om både «brødrene» og «vennene» i første del av verset. Den bruker uttrykket «deres egne», «Og om dere hilser vennlig på deres egne…».
Uavhengig av hva vi mener er den opprinnelige teksten, kan vi se den samme tanken komme til uttrykk i alle variantene: De handler om å gjøre noe som overskrider det selvfølgelige.
---
Oversatt betyr det har laget en film om oversettelsen av det greske ordet adelfoi. Skal det gjengis med «brødre» eller «søsken»? Se filmen her.
Det finnes ytterligere en variant, nemlig vekslingen mellom το αυτο «det samme» og ουτως «slik». Dette gjelder både vers 46 og 47. Denne vekslingen har mer med stilen å gjøre. Her har den bysantinske teksten, med lesemåten «slik», den beste stilen. -- Bilde av Jan Luyken fra The Phillip Medhurst Collection of Bible illustrations, Belgrave Hall, Leicester, England (Foto: Philip De Vere, Wikimedia Commons).