OVERLEVERING - 1. juli 2017
De greske ordene i Thomasevangeliet
Thomasevangeliet ble oppdaget omkring 1945 ved Nag Hammadi i Egypt. Det er en koptisk oversettelse av et gresk evangelium som det bare er bevart fragmenter av på gresk. Thomasevangeliet er interessant for studiet av bibeloversettelser, for det er i seg selv en oversettelse, en oversettelse fra gresk. Det greske språket «skinner gjennom» oversettelsen, siden koptisken bruker mange greske ord. Hva kan de greske ordene i Thomasevangeliet fortelle oss om hvordan Jesu ord ble overlevert?
Her er et eksempel. Der Thomasevangeliet har greske ord står de i parentes:
Jesus sier: Salig (μακαριος) er den mannen som vet i hvilken del (μερος) røverne (ληστης) vil komme inn, slik at (ινα) han kan stå opp og samle sitt … og bevæpne seg før de kommer inn. (Thomasev. #103)
Teksten har en parallell i Lukas og Matteus.
I Lukasevangeliet står det τουτο δε γινωσκετε, οτι ει ηδει ο οικοδεσποτης ποια ωρα ο κλεπτης ερχεται, εγρηγορησεν αν και ουκ αφηκεν διορυχθηναι τον οικον αυτου «Dere skal vite dette: Om husets herre hadde visst i hvilken time tyven kommer, da ville han ha våket, og ikke tillatt at det ble gjort innbrudd i huset sitt.» (Luk 12:39)
I Matteusevangeliet finner vi nesten den samme ordlyden. Matteus bruker ποια φυλακη/poia fylake «i hvilken nattevakt» (24:43), i stedet for «i hvilken time», som Lukas har. Dette gir imidlertid den samme meningen: Det handler om at husherren ikke vet når tyven kommer.
Det påfallende i Thomasevangeliets versjon er det greske ordet μερος/meros «del».
Hva er det en «del» av?
En mulighet er at det menes «en del av huset/eiendommen». Det kan samsvare med at Thomasevangeliet ikke eksplisitt nevner noe hus, og at man kan forestille seg at det mannen råder over er noe større. Ordet for hva mannen skal samle er i manuskriptet delvis leselig – bare bokstavene mnt er bevart. Mange antar at det er en rest av det koptiske ordet mntero «rike», det noen er konge over eller hersker over. Dette gir god mening: Om det dreier seg om noe mer enn et enkelt hus, er det selvfølgelig viktig å vite hvor inntrengerne vil komme.
En annen mulighet som også passer med konteksten er at μερος «del» er en «del av natten». I så fall samsvarer alle de tre tekstene: Alle taler da om tiden, men de bruker tre forskjellige greske ord: ωρα, φυλακη, μερος. Det er nærliggende å tenke at alle de tre ordene viser til endetiden.
Thomasevangeliet bruker her et gresk ord som paralleltekstene i Matteus og Lukas ikke har. Dersom Thomasevangeliet var basert på Lukas eller Matteus, skulle vi tro at det her brukte et av de to ordene som de bruker, ωρα eller φυλακη. I stedet introduseres et tredje ord, μερος. Kan dette forklares ved at Thomasevangeliet her baserer seg på en annen gresk tradisjon enn den som finnes hos Matteus og Lukas? Kan det dreie seg om en gammel oversettelse av Jesu ord fra arameisk til gresk, en oversettelse som Matteus og Lukas ikke kjente? Siden Jesus talte arameisk, og ikke gresk, forutsetter alle ord av Jesus i evangeliene at noen en gang har oversatt. Thomasevangeliets ord av Jesus – i den grad de er autentiske – er en oversettelse «av tredje grad», siden det forutsetter at teksten har gått fra arameisk til gresk og så til koptisk. Likevel gjør ikke det Thomasevangeliets tekst mindre interessant for oss i dag.
--
I gjengivelsen av teksten fra Thomasevangeliet har jeg tatt oversettelsen «bevæpne seg» fra Thomas Lambdin (se http://www.gnosis.org/naghamm/gthlamb.html). Det dreier seg om uttrykket «å binde opp om seg, binde noe rundt lendene», jf. gresk περιζωννυμι/perizonnymi. -- Bildet er fra det koptiske Kairo, christravelblog.com.