methermenevomenon


τα ανω φρονειτε
μη τα επι της γης
προς Κολοσσαεις 3:2

 

 

 

OVERLEVERING - 17. oktober 2015
De ukjente skriverne

p46

For at en tekst skal være leselig i dag, krever vi at den er skrevet med tydelige skilletegn, som punktum og komma. Vi forventer at teksten inneholder signaler som sier oss hvor setningene begynner og slutter. De eldste nytestamentlige håndskriftene inneholdt derimot få eller ingen slike signaler. Når vi i dag leser en gresk bibeltekst som er forsynt med punktum og komma, har vi nytte av en tradisjon som har tilrettelagt teksten for oss. Denne delen av overleveringshistorien er lite kjent. En sjelden gang får vi et glimt av denne prosessen. I en prolog som finnes i mange middelalderske bibelhåndskrifter forteller en skriver om hva han har gjort med Paulusbrevene:

πρωτον δη ουν εγωγε την αποστολικην βιβλον στιχηδον αναγνους τε και γραψας, πρωην διεπεμψαμην προς τινα των εν Χριστω πατερων ημων, μετριως πεποιημενην εμοι, οια τις πωλος αβαδης, η νεος αμαθης ερημην οδον και ατριβη ιεναι προστεταγμενος. ουδενα γαρ που των, οσοι τον θειον επρεσβευσαντο λογον, εις δευρο διεγνων περι τουτο της γραφης ταυτης εις σπουδην πεποιημενον το σχημα. ουδε γαρ ανηρ αυθαδης ουτως ουδε τολμηρος ην, ως τους ετερους ευ μαλα πεποιημενους πονους αυτος αφειδως καθυβριζειν μετριαις ταις της ολιγομαθους ημων αναγνωσεως τομαις.

Først leste og skrev jeg Den apostoliske bok i vers (στιχηδον), og sendte den for ikke lenge siden til en av våre fedre i Kristus – dette middelmådige arbeid som jeg hadde gjort; liksom en fole som ikke har lært å gå, eller en ulærd ungdom beordret til å vandre en øde og utråkket sti. For jeg kjenner ikke til at noen av dem som tjener Ordet tidligere med iver har utarbeidet oppbygningen i dette skriftet. For aldri har en mann vært så egenrådig og dristig at han selv ønsket uten skånsel å skjende (καθυβριζειν) andres omhyggelig utførte arbeid med de middelmådige inndelingene som stammer fra vår ulærde lesning.

Selv om manuskriptene som har denne prologen er middelalderske, er teksten sannsynligvis eldre. Den ukjente skriveren har delt opp Paulus-teksten, men hvordan har han gjort det i praksis? Svaret avhenger av hvordan vi tolker uttrykket stichedon/στιχηδον, som jeg ovenfor gjenga med «i vers».

Dette kan bety at han selv har skrevet teksten i linjer der hver linje er en avsluttet meningsenhet. Problemet med den tolkningen er at han også snakker om å «skjende» andres omhyggelig utførte arbeid. Det tyder på at han har arbeidet med manuskripter som andre har skrevet, og at han selv har «forbedret» dem ved å legge til tegn. Hvordan disse tegnene så ut, vet vi ikke, for de manuskriptene vi har er ikke denne skriverens originalmanuskript. Det eneste vi kan si med sikkerhet er at arbeidet hans var et ledd i den kjeden som leder frem til dagens trykkutgaver, der vi oppfatter tegnsettingen som en selvfølgelig del av bibelteksten.

-----

Teksten er hentet fra Euthalius’ prolog til Apostelgjerningene (gjengitt i Mignes Patrologia Graeca, bind 85, 628-632). «Euthalius» er imidlertid ikke mer enn et navn, og vi vet ikke når teksten er skrevet og hvem som skrev den. Tanken om at stichedon viser til tegn i teksten finnes hos Hermann von Soden (Schriften des Neuen Testaments 1902, 666). Tradisjonene om Euthalius og hans arbeid med bibelteksten har jeg skrevet om i Euthalian Traditions (Berlin/Boston 2012). Bildet er Papyrus 46 (2./3. årh.), Ef 4:2-8, etter earlybible.com.

Tilbake til blogg

Hjem