methermenevomenon


τα ανω φρονειτε
μη τα επι της γης
προς Κολοσσαεις 3:2

 

 

 

DET NYE TESTAMENTETS OMVERDEN - 25. mars 2018
Den kristne tidsregningen

durham-gospels

Det blir ofte sagt at den kristne tidsregningen, den som teller år fra Kristi fødsel, ble funnet opp av den romerske munken Dionysius Exiguus på 500-tallet. Denne tidsregningen ser imidlertid ut til også å ha vært brukt før Dionysius. I en gresk tekst som er tidligere enn Dionysius er denne regnemåten i bruk. Teksten er overlevert i mange håndskrifter til Det nye testamentet. Den daterer Paulus' død som martyr i Roma, og gjør dette ved å bruke flere metoder:

Επι Νερωνος του Καισαρος Ρωμαιων εμαρτυρησεν αυτοθι Παυλος ο αποστολος, ξιφει την κεφαλην  αποτμηθεις εν τω τρακοστω και εκτω ετει του σωτηριου παθους, τον καλον αγωνα αγωνισαμενος εν Ρωμη, πεμπτη ημερα Πανεμου μηνος, ητις λεγοιτο αν παρα Ρωμαιοις η προ τριων καλανδων Ιουλιων, καθ ην ετελειωθη ο αγιος αποστολος τω κατ αυτον μαρτυριω, εξηκοστω και εννατω ετει της του σωτηρος ημων Ιησου Χριστου παρουσιας. Εστιν ουν πας χρονος εξ ου εμαρτυρησε τριακοσια τριακοντα ετη μεχρι της παρουσης ταυτης υπατειας, τεταρτης μεν Αρκαδιου τριτης δε Ονωριου των δυο αδελφων αυτοκρατορων Αυγουστων, εννατης ινδικτιωνος της πεντεκαιδεκαετηρικης περιοδου, μηνος Ιουνιου εικοστη εννατη ημερα. Εσημειωσαμην ακριβως τον χρονον του μαρτυριου Παυλου αποστολου.

Da, under Nero, romernes keiser, døde apostelen Paulus martyrdøden, ved at hans hode ble hogget av med sverdet, i det trettisjette år etter Frelserens lidelse, etter at han hadde stridt den gode strid i Roma, på den femte dagen i Panemos, dagen som hos romerne kalles den tredje dag før de juliske kalendae. På den dagen ble den hellige Apostelen fullendt ved martyriet på hans [Neros] tid, i det sekstiniende år etter vår Frelser Jesu Kristi komme. Så hele perioden – fra martyrdøden til det nåværende konsulatet, det fjerde til Arkadios og det tredje til Honorios, de to brødrene som er regjerende keisere, i den niende indiksjon i femtenårsperioden, den 29. juni, er tre hundre og tretti år. Jeg har angitt nøyaktig datoen for apostelen Paulus’ martyrdød.

Teksten daterer seg selv til det som for oss er år 396. Det er ikke kjent hvor den ble til, og den finnes også i mange senere versjoner som stadig oppdaterer datoen. Dersom vi skal tro på hva teksten selv sier, viser den at man også før Dionysius anga år med å vise til Jesu fødsel. Likevel befinner vi oss i en overgangsfase, og det vi kjenner som «den kristne tidsregning» er her ikke endelig etablert: Den første regnemåten som teksten bruker er å regne år fra «Frelserens lidelse» (eller: «den frelsende lidelse» το σωτηριον παθος/to soterion pathos). I sin kommentar til denne teksten pekte Herman von Soden på at denne måten å regne på var gammel innenfor Kirken: Det var Jesu lidelse, død og oppstandelse som var den avgjørende begivenheten i historien, ikke hans fødsel. På slutten av 300-tallet, da denne teksten ble til, ser vi at denne gamle regnemåten lever videre og brukes sammen med den som vi fremdeles bruker i dag.


----


Teksten er gjengitt i James A. Robinson, Euthaliana, Cambridge 1895, 29. von Soden antok at tellemåten fra Kristi fødsel er lagt til senere, og at den gamle tellemåten fra Jesu lidelse er den opprinnelige (Schriften des neuen Testaments, 1902, 374). – En av dem som sier at regnemåten fra Kristi fødsel ble funnet opp av Dionysius, er Hans Lietzmann, Zeitrechnung, Berlin 1934, 5. Dieter Sänger (Kiel) gjorde meg oppmerksom på at denne teksten er et tidlig eksempel på denne regnemåten. -- Korsfestelsen fra Durham-evangelieboken, Durham Cathedral Library (Wikimedia Commons).

 

Tilbake til blogg

Hjem