methermenevomenon


τα ανω φρονειτε
μη τα επι της γης
προς Κολοσσαεις 3:2

 

 

 

OVERLEVERING - 24. oktober 2014
Freer-logiet - et tillegg til Markusevangeliet

I 1906 kjøpte amerikaneren Charles Freer et evangeliehåndskrift (Codex W) i Giza ved Kairo. Manuskriptet er blitt datert til det fjerde eller femte århundre, og inneholder evangeliene i den såkalte «vestlige» rekkefølgen: Matteus, Johannes, Lukas, Markus. I slutten av Markusevangeliet har dette håndskriftet en dialog mellom Jesus og disiplene som ikke finnes i noe annet gresk håndskrift. I forskningen kalles denne dialogen for «Freer-logiet», oppkalt etter mannen som kjøpte håndskriftet. Freer-logiet egner seg godt for å illustrere hvordan nytestamentlige tekstforskere arbeider. Det er det jeg vil gjøre i dette innlegget.

Når vi skal vurdere en tekstvariant, slik som Freer-logiet, er det alltid nødvendig å se på variantens kontekst; det vil si se på hvordan den omkringliggende teksten ser ut.
Det kan også være nyttig å lese teksten høyt for å få et inntrykk av dens rytme og fremdrift. Freer-logiet er i Codex W plassert i Markusevangeliets sluttkapittel. Evangelieteksten er ellers den samme som vi kjenner fra våre bibelutgaver: Jesus har vist seg for Maria Magdalena (16:9), men blir ikke trodd av de sørgende disiplene (v.10). Deretter viser Jesus seg for de to Emmausvandrerne, som disiplene heller ikke tror på (v.13). Til sist viser Jesus seg for de elleve disiplene mens de holder et måltid. Han refser dem for deres vantro og deres harde hjerter «fordi de ikke trodde på dem som hadde sett Ham etter at han var stått opp» (v.14).
Vi kan nå se på versjonen uten Freer-logiet. Det er denne versjonen som trykkes i våre bibelutgaver:

(14) Til sist viste han seg også for de elleve mens de var samlet til måltid. Han bebreidet dem for deres vantro og harde hjerter, fordi de ikke trodde på dem som hadde sett Ham etter at han var stått opp.
(15) Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt!

Det er en viktig overgang her. Jesus har bebreidet disiplene for deres vantro og harde hjerter overfor oppstandelsesvitnene (v.14). Så ber han dem gå ut i verden å forkynne for andre (v.15). Jeg forestiller meg at den beste opplesningen av evangeliet her lager en kort pause mellom vers 14 og 15, for å markere at en ny tanke introduseres i vers 15.

La oss så se hvordan den samme teksten ser ut når Freer-logiet er tatt med:

(14) Til sist viste han seg også for de elleve mens de var samlet til måltid. Han bebreidet dem for deres vantro og harde hjerter, fordi de ikke trodde på dem som hadde sett Ham etter at han var stått opp.
Og de unnskyldte seg og sa: Denne lovløse og vantro verden er under Satan, han som gjennom de urene åndene ikke lar Guds sanne kraft bli forstått. Åpenbar derfor din rettferdighet nå! Dette sa de til Kristus. Og Kristus sa til dem: Grensen for årene med Satans velde er nådd, men andre grusomme ting nærmer seg. Og jeg ble overgitt for dem som hadde syndet for at de skal vende om til sannheten og ikke lenger synde, og for at de skal arve rettferdighetens åndelige og uforgjengelige herlighet i himmelen.
(15) Men gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt!

Her er det en naturlig overgang mellom bebreidelsen av disiplene og misjonsbefalingen. Disiplene kommer til orde og unnskylder seg, og Jesus formidler apokalyptisk undervisning som minner om den vi har lest tidligere i evangeliet. Fremstillingen av disiplene virker her mer forsonlig enn i den korte versjonen: Vi får vite grunnen til at de ikke trodde på dem som hadde møtte den oppstandne Jesus.

Hvordan skal vi vurdere de to variantene? Det ser ut som forfatteren av Freer-logiet har grepet fatt i pausen mellom vers 14 og 15 og fylt den med en dialog. Sannsynligvis har han sett at teksten på dette punktet «åpnet seg», og benyttet seg av den muligheten. Man kan selvfølgelig også tenke seg at logiet opprinnelig var en del av Markus-teksten, men at det så ble fjernet. Det er imidlertid vanskelig å finne en grunn for å fjerne det, mens det på den andre siden er mulig å forstå hvorfor det ble lagt til. Også manuskriptoverleveringen taler for at logiet er et tillegg: Det finnes bare i ett eneste gresk manuskript. Det at kirkefaderen Hieronymus siterer deler av logiet på latin (Contra Pelagianos, 4, 15), er ikke nok til å anta at teksten er opprinnelig: Dersom logiet var opprinnelig, blir det svært vanskelig å forklare hvorfor det ikke finnes i noen andre manuskripter, og hvorfor bare en eneste kirkefader siterer det.

Selv om Freer-logiet er et senere tillegg til evangeliet, er det interessant i seg selv som et minnesmerke fra den tidlige kirken, og da sannsynligvis kirken i Egypt, der det eneste bevarte manuskriptet med teksten stammer fra.

Diskusjonen om Freer-logiet er i den nytestamentlige tekstforskningen blitt overskygget av spørsmålet om hvordan det opprinnelige Markusevangeliet sluttet. I flere egyptiske tekstvitner slutter Markusevangeliet med ordene «for de fryktet» (16:8). For de nytestamentlige tekstkritikerne som antar at Markus sluttet her, vil Freer-logiet være et tillegg til en tekst som allerede er et tillegg, siden de tenker at Markus 16:9-20 er lagt til. Dette spørsmålet vil jeg komme tilbake til i et senere innlegg.

 

 

 

 

Tilbake til blogg

Hjem