OVERLEVERING - 7. juli 2019
«Gi keiseren det keiserens er».
Ord av Jesus i Markus- og Thomasevangeliet
Thomasevangeliet, som ble funnet i Egypt rett etter den andre verdenskrig, inneholder flere tekster som ligger svært nær paralleller vi finner i evangeliene i Det nye testamentet. Dette gjelder for eksempel lignelsen om såmannen (Mark 4:1-9) og lignelsen om den rike bonden (Luk 12:16-21).
Det blir ofte sagt at Thomasevangeliet i noen av disse tilfellene har bevart Jesu ord i en mer opprinnelig form. De som mener dette baserer seg på et vanlig prinsipp i tekstforskningen: Hvis en tekst er overlevert i flere versjoner, er den korteste den eldste. Tradisjoner har en tendens til å vokse. Om vi vil komme så nær opprinnelsen som mulig, må vi gå til den korteste teksten.
Om vi bruker dette prinsippet når vi sammenligner Thomasevangeliet og evangeliene i Det nye testamentet, kommer Thomasevangeliet ganske godt ut. Versjonene der er ofte kortere, for eksempel mangler alle forklaringene av lignelsene som vi kjenner fra Det nye testamentet. Betyr dette at Thomasevangeliet må representere et eldre lag av tradisjonen? Vi skal her se på en tekst som kan kaste lys over dette spørsmålet.
En av tekstene som Thomasevangeliet har til felles med de synoptikerne er dialogen om skatt til keiseren.
Hos Markus lyder teksten slik:
και αποστελλουσιν προς αυτον τινας των Φαρισαιων και των Ηρωδιανων ινα αυτον αγρευσωσιν λογω. Οι δε ελθοντες λεγουσιν αυτω Διδασκαλε, οιδαμεν οτι αληθης ει και ου μελει σοι περι ουδενος. ου γαρ βλεπεις εις προσωπον ανθρωπου, αλλ επ αληθειας την οδον του θεου διδασκεις. εξεστιν δουναι κηνσον Καισαρι η ου; δωμεν η μη δωμεν; Ο δε ειδως αυτων την υποκρισιν ειπεν αυτοις Τι με πειραζετε; φερετε μοι δηναριον ινα ιδω. Οι δε ηνεγκαν. Και λεγει αυτοις Τινος η εικων αυτη και η επιγραφη; οι δε ειπαν αυτω Καισαρος. Και αποκριθεις ο Ιησους ειπεν αυτοις Αποδοτε τα Καισαρος Καισαρι, και τα του θεου τω θεω. Και εθαυμαζον επ αυτω.
Og de sendte noen fra fariseerne og herodianerne til ham for at de skulle sette ham fast i diskusjon. Da de kom fram, sa de til ham: Lærer, vi vet at du er sannferdig og ikke tar hensyn til noen – for du ser ikke på menneskers anseelse, men i sannhet lærer du Guds vei. Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke? Skal vi betale, eller skal vi ikke betale? Men siden han kjente deres hykleri, sa han til dem: «Hvorfor prøver dere meg? Kom med en mynt så jeg kan se den!» Og de kom med en mynt. Og han sa til dem: Hvem er det bilde av, og hvem handler innskriften om? Og de sa til ham: «Keiseren». Og Jesus svarte og sa til dem: «Gi keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er». Og de undret seg over ham.
I Thomasevangeliet (logion nr. 100) ser teksten slik ut:
De viste Jesus en gullmynt, og sa til ham: «Keiserens menn krever skatt av oss.» Han sa til dem: Gi de ting som tilhører keiseren, til keiseren, og gi de ting som tilhører Gud til Gud, og det som tilhører meg, gi til meg!
Et viktig skille mellom Thomasevangeliet og de nytestamentlige evangeliene at todelingen er erstattet med en tredeling: Ved siden av Gud og keiser står også Jesus. Om vi i stedet for å fokusere på tekstenes lengde, fokuserer på deres struktur, er det sannsynlig at den eldste versjonen er den vi leser i Det nye testamentet: Teksten handlet fra begynnelsen av om motsetningen mellom to sfærer – keiserens sfære og Guds sfære. Når Thomasevangeliet innfører en tredje sfære, blir svaret Jesus gir for komplisert. Forfatteren av Thomasevangeliet kunne nok ha forklart dette for oss, men noen forklaring gir han ikke. Det er også sannsynlig at innledningen hos Thomas («de viste Jesus gull/en gullmynt») er et sammendrag av den lengre fortellingen som vi leser i Det nye testamentet. Man forstår ikke hvorfor de her skal vise ham en gullmynt når han selv ikke har spurt om det. Fortellingens oppbygning i Det nye testamentet gir bedre mening.
Vi ser av dette eksempelet at spørsmålet om hva som er den eldste versjonen av en tekst ikke kan reduseres bare til å se på tekstens lengde. De gamle forfatterne kunne utvide en fortelling og gjøre den lengre, men de kunne også lage et sammendrag, samtidig som de tilførte nye tanker til teksten.
---
Bildet viser en denar med bilde av keiser Tiberius (1. århundre). www.coinarchives.com