methermenevomenon


τα ανω φρονειτε
μη τα επι της γης
προς Κολοσσαεις 3:2

 

 

 

SPRÅKET - 25. februar 2018
«Grekere» og «romere» i Romerbrevet

the-good-shepherd


I Romerbrevets sluttkapittel hilser Paulus til folk i forsamlingen i Rom. Han kjenner mange i Roma, og listen blir lang.

Navnene til disse menneskene er dels av latinsk og dels av gresk opprinnelse. Greske og latinske navn ble i Romerriket brukt i begge språkene. Siden språkene var så like i sin oppbygning, var det lett å låne et navn fra et språk til et annet.

I vanlig rettskrivning skriver man på latin Marcus, og på gresk blir det samme navnet Μαρκος. Når navnet brukes på gresk, inneholder det ingen lyder som er fremmede for det greske språksystemet. Uttalen av navnene i den latinske og den greske formen lå også svært nær hverandre. Vi kan derfor tenke på mange av navnene som et gresk-romersk fellesgods, selv om man som oftest kunne si om et navn var av gresk eller latinsk opphav, eller om det var lånt inn fra et annet språk.

Denne situasjonen skaper et problem for den som skal oversette hilsenene i Romerbrevet: Skal man gjengi alle navnene i gresk (Markos) eller i latinsk form (Marcus), eller skal man variere skrivemåten ut ifra hvilket språk navnet opprinnelig tilhørte?

I den engelske King James-bibelen har man valgt å gjengi alle navnene i latinsk form. Der hilser Paulus til Rufus (v.13) og til Philologus (v. 15). I de nyere oversettelsene fra Bibelselskapet har man imidlertid valgt å skille mellom latinske og greske navn. Der hilser Paulus til Rufus (siden navnet er latin), men til Filologos (siden navnet er gresk). Denne oversettelsen gjenskaper den formen navnet hadde i det språket det kom fra. Samtidig kan den være misvisende: I Romerbrevets greske tekst skrives navnene i sin greske form: Ρουφος/Roufos og Φιλολογος/Filologos. Dette er naturlig siden gresk var forsamlingens språk, og ikke latin.

Ved å skille mellom greske og latinske navn kan vi danne oss et bilde av at det var «grekere» og «romere» i forsamlingen i Rom, og at disse lot seg gjenkjenne ved hvordan man uttalte navnene deres. Dette har ingen basis i grunnteksten. Det er ikke utenkelig at det har vært ulike språklige og etniske grupperinger blant de kristne i Rom, men disse gruppene er ikke umiddelbart synlige ved hvilke navn de bærer.

---

Den gode hyrde, fra en kristen sarkofag, ca. 300. Princeton University Art Museum. Foto: Daderot. Wikimedia Commons.

 

 

 

Hjem