methermenevomenon


τα ανω φρονειτε
μη τα επι της γης
προς Κολοσσαεις 3:2

 

 

 

 

Gresk

Det greske språket er en del av den store indo-europeiske språkfamilien. Denne store språkfamilien omfatter blant annet alle germanske språk (slik som engelsk, tysk og norsk), keltiske språk, latin, slaviske språk, samt iranske og indiske språk. Alle disse språkene ser ut til å ha et felles opphav.

Mange tror at det greske språket står veldig nær latin, men det er ikke riktig. Gresk og latin er riktignok beslektede språk, og i antikken lånte de to språkene også mange ord av hverandre. Men forbindelsen mellom gresk og latin er først og fremst at de to språkene inngikk i en felleskultur i antikken. Det er mer en kulturell forbindelse mellom de to språkene enn det er en språklig forbindelse.

Selv om gresk og norsk begge er indo-europeiske språk, får vi ikke mye hjelp av å kunne norsk når vi skal lære gresk. Det greske språket fremstår i antikken som et typisk «bøyningsspråk»:

  1. De greske verbene har langt flere bøyningsformer enn de norske verbene.
  2. På gresk bøyes verbet i person og tall, det vil si verbformen uttrykker presist om det for eksempel er jeg, du eller vi som gjør noe (slik som engelsk har i «I was», «you were», etc).
  3. Mens norsk i hovedsak har aktive og passive former av verbet («ormen biter» – «hunden blir bitt»), har gresk i tillegg en ganske diffus form som heter medium. Denne uttrykker som navnet sier en mellomting mellom aktiv og passiv, og ligner litt på norske uttrykk av typen «jeg vasker meg». Dermed kan man på gresk klare seg med ett eneste ord for å si «jeg vasker meg», mens vi på norsk bruker tre ord.

På den måten har gresk bevart mer av den gamle indo-europeiske språkarven. Dette fører til at innlæringen av former blir veldig viktig når man studerer gresk. Betydningen av de enkelte ordene kan man alltid finne i en ordbok, men det er nødvendig å bygge opp et indre «bilde» av hele språksystemet for å forstå en tekst.

Nedenfor finner du en oversikt over det greske språkets grammatiske kategorier.

Substantiv

Adjektiv 

Tallord 

 Artikkelen

Pronomen

Verb 

 Adverb

Alfabetet 

Preposisjoner 

 

Nedenfor finner du leksjoner i hellenistisk gresk. For å løse oppgavene trenger du en gresk ordbok. En kort, men god ordbok er Barclay Newman: A Concise Greek-English Dictionary to the New Testament.

Leksjon 1: Den greske skriften
Leksjon 2: De greske ordklassene
Leksjon 3: Noen viktige setningsledd i gresk
Leksjon 4: Innføring i det greske verbet
Leksjon 5: Presens indikativ aktiv
Leksjon 6: Presens indikativ aktiv, kontraksjonsverb på εω
Fasit til leksjon 1-6
Leksjon 7: Presens konjunktiv aktiv
Leksjon 8: Presens imperativ aktiv
Leksjon 9: Presens imperativ aktiv, kontraksjonsverb på εω
Leksjon 10: Imperfektum indikativ aktiv
Leksjon 11: Flere øvelser, metoden
Leksjon 12: Imperfektum indikativ aktiv, kontraksjonsverb på εω
Fasit til leksjon 7-12
Leksjon 13: Bøyningen av λογος, deklinasjon
Leksjon 14: Bøyningen av χωρα og αδελφη
Leksjon 15: Nominativ
Leksjon 16: Akkusativ
Leksjon 17: Kasusblanding
Leksjon 18: Genitiv
Fasit til leksjon 13-18
Leksjon 19: Dativ
Leksjon 20: Bøyningen av τεκνον
Leksjon 21: Adjektiv av typen καλος, αγιoς og απιστος
Leksjon 22: Adjektivet i bruk
Leksjon 23: Pronomenet αυτος
Leksjon 24: Verbet ειμι
Fasit til leksjon 19-24
Leksjon 25: Personlige pronomen
Leksjon 26: Bøyningen av προφητης
Leksjon 27: Partisipp
Leksjon 28: Infinitiv
Leksjon 29: Hva er medium?
Leksjon 30: Presens indikativ medium
Fasit til leksjon 25-30
Leksjon 31: Imperfektum indikativ medium
Leksjon 32: Presens imperativ medium
Leksjon 33: Presens infinitiv medium
Leksjon 34: Presens partisipp medium
Leksjon 35: Presens konjunktiv medium
Leksjon 36: Hva er aorist?
Fasit til leksjon 31-36
Leksjon 37: Aorist indikativ aktiv (sigmatisk)
Leksjon 38: Innføring i aorist II
Leksjon 39: Den sigmatiske aoristen (indikativ medium, infinitiv, imperativ)
Leksjon 40: Sigmatisk aorist (partisipp)
Leksjon 41: Den sigmatiske aoristen mister sin sigma
Leksjon 42: Aorist II og den sigmatiske aoristen blandes
Fasit til leksjon 37-42
Leksjon 43: Kappa-aorist
Leksjon 44: Rotaorist
Leksjon 45: Aorist indikativ passiv
Leksjon 46: Futurum indikativ og sigmatisk aorist konjunktiv
Leksjon 47: Uregelmessige futurumformer
Leksjon 48: Futurum indikativ passiv
Fasit til leksjon 43-48
Leksjon 49: Perfektum indikativ aktiv
Leksjon 50: Perfektum indikativ medium
Leksjon 51: Innføring i tredje deklinasjon
Leksjon 52: Bøyningen av φυλαξ
Leksjon 53: Bøyningen av πατηρ
Leksjon 54: Bøyningen av ποιμην
Fasit til leksjon 49-54
Leksjon 55: Bøyningen av γενος
Leksjon 56: Bøyningen av πολις
Leksjon 57: Bøyningen av σωμα
Leksjon 58: Bøyningen av βασιλευς
Fasit til leksjon 55-58

 

Hjem