Latin
Latin er i likhet med gresk et indo-europeisk språk og dermed fjernt beslektet med norsk. Opprinnelig var latin språket i Roma, og det ble senere et riksspråk i Romerriket. Det latinske språket er svært viktig for studiet av Bibelen og kristendommens historie. Det er språket i en av de mest kjente bibeloversettelsene vi har fra oldtiden, Vulgata. Det er også språket som ble brukt i så godt som alle kommentarer til Bibelen skrevet i Vesten fra antikken og frem til reformasjonen på 1500-tallet. Latin ble de lærdes språk.
Det grammatiske studiet av latin har dannet mønster for studiet av moderne europeiske språk. Det mest kjente eksempel på dette er læren om ordklassene. De latinske grammatikerne overtok denne læren fra greske forbilder, men tilpasset den til latinen.
De latinske ordklassene er de følgende:
1) Nomen (nomen, «navn»)
Nomen er navn på ting, egenskaper, handlinger etc. Nomen kan videre inndeles i nomen substantivum «substantiv» og nomen adiectivum «adjektiv».
Eksempler: terra («jord»), ater («sort»).
2) Pronomen (pronomen, «i stedet for et navn»)
Disse ordene kalles pronomen fordi de erstatter et nomen i setningen.
Eksempler: is («han»), ea («hun»), id («det»).
3) Verb (verbum, «ord, verb»)
Verbet beskriver en handling og er det viktigste ordet i setningen. En latinsk setning kan bestå bare av ett eneste verb.
Eksempel: dormit («han sover»).
4) Adverb (adverbium, «som hører til verbet»)
Dette er ord som gir en nærmere beskrivelse av verbet.
Eksempel: alte («dypt») >> alte dormit («han sover dypt»).
5) Partisipp (participium, «deltakelse»)
De gamle grammatikerne mente at slike ord har del i to andre ordklasser, nemlig nomen og verb; det er en mellomting mellom et nomen og et verb.
Eksempel: dormiens («sovende») >> dormiens somniat («sovende drømmer hun; mens hun sover, drømmer hun»).
6) Konjunksjon (coniunctio, «forbindelse»)
Grammatikerne pleide å si at konjunksjonen kan gjøre to til ett.
Eksempel: et («og»), vel («eller»).
7) Preposisjon (praepositio, «foranstilling»)
Disse ordene kalles preposisjon fordi de er plassert foran et nomen eller et pronomen.
Eksempel: in terra («på jorden»).
8) Interjeksjon (interiectio, «innskudd»)
Ordklassen kalles interjeksjon fordi disse ordene ikke er en del av setningen de inngår i. Slike ord kan ha mange ulike funksjoner, slik som å uttrykke talerens følelser. Interjeksjonen kan også brukes til å påkalle folks oppmerksomhet.
Eksempel: heus («hei du der!»). Her er et eksempel fra en komedie av Plautus: Heus, hodie nate, hodie nate, ego tibi dico, heus! («Hei du der, du som er født i dag, du som er født i dag, jeg snakker til deg, hei!»).