methermenevomenon


τα ανω φρονειτε
μη τα επι της γης
προς Κολοσσαεις 3:2

 

 

 

OVERLEVERING - 27. mars 2016
Er det en mening i rekkefølgen i Paulusbrevene?

theophanes

Den ellers ukjente Εuthalius skrev i senantikken en prolog til Paulusbrevene. Der fremstilte han det som om Paulusbrevene var ordnet etter mottakernes fremskritt. Dette gjelder både brevene til menighetene og brevene til enkeltpersoner. I omtalen av brevene til enkeltpersoner kommer det inn et nytt motiv. Dette ser vi her i prologen til Timoteusbrevene og Titus, med oversettelse til norsk:

Μετα ταυτας αι προς Τιμοθεον εταχθησαν επιστολαι δυο. ων η μεν πρωτη περιεχει διδασκαλων προσοχην, και εκκλησιας ταξιν, και ον χρη τροπον αρχειν τε και διατασσεσθαι.
Και η δευτερα δε η προς τον αυτον γραφεισα, περιεχει κατα προσαυξησιν επαινον της εν αυτω πιστεως προγονικης , ωσπερ εκ μαμμης και μητρος εις αυτον ελθουσης. εν ταυτω δε εξης και των συνοντων αυτω εν Ασια κατηγορει, διακρινων ωσπερ τους ολιγοπιστους, μονω τε Ονησιφορω σπουδην πλειστην μαρτυρει. αυτον τε Τιμοθεον προτρεπεται των βιωτικων πραγματων εαυτον αλλοτριουν, και υπομιμνησκει δε και μαρτυρεται του κηρυγματος χαριν. προεπαινεσας δε τα δεοντα, υστερον και περι του καθ εαυτον διεξοδικου τελους επιστελλει, προειπων περι της των αιρεσιωτων επαναστασεως, και ως ου δει ξενιζεσθαι. πολλων δε τον τροπον εκθεμενος, προς αυτον ηκει κελευει. ταχα δ αν δυναιτο τουτον και προς το τελος οραν της αυτου συμπληρωσεως οπερ εδειξεν ειπων Σπενδομαι ηδη, και ο καιρος της αναλυσεως μου εφεστηκεν. η δε προς Τιτον, οποιους τινας ειναι κληρικους διαγραφει, και διαταξιν εκκλησιας.

Etter dette ble de to brevene til Timoteus plassert.
Av dem inneholder det første en behandling av lærere og kirkeordningen – hvordan man skal styre og hvordan man skal motta befalinger.
Og det andre, som ble skrevet til den samme personen, inneholder etter fremskrittet ros for hans slekts tro som er i ham; en tro som kom til ham fra hans mor og bestemor. Men straks etter anklager han dem som er med ham i Asia for å ha liten tro – bare Onesiforus får anerkjennelse for sin store iver. Når det gjelder Timoteus selv, oppfordrer han ham til å vende seg bort fra det som hører denne verden til, og han påminner ham og kaller ham til å vitne for budskapets skyld. Etter på forhånd å ha gitt ham støtte om det som er nødvendig, skriver han så om sin siste reise, etter å ha forutsagt at kjettere skal stå frem, og sagt at man ikke skal undre seg over det. Etter å ha forklart om manges oppførsel, befaler han ham å komme til seg. Kanskje kunne han få mulighet til å se ham når han står ved slutten av sin fullendelse – som han viste da han sa: «Jeg er nå i ferd med å ofres, og tiden for min befrielse er nær».
I brevet til Titus beskriver han hva slags mennesker presteskapet er, og kirkeordningen.

Teksten er et godt eksempel på hvordan en kommentator, slik som Euthalius her, kan fremheve det han synes er viktig. Av de tre brevene kommer 1. Timoteusbrev og Titusbrevet helt i skyggen av det andre brevet til Timoteus. Dette brevet er det som får den lengste omtalen i hele prologen. Åpenbart anser Euthalius dette brevet som det viktigste. Hvorfor? Kanskje er det ordene om Paulus' martyrdød som gjør brevet så viktig for ham (2 Tim 4:6). Dette er det eneste sitatet han gjengir i denne delen av prologen.

I den samme prologens behandling av menighetsbrevene ble menighetene som hadde utholdt forfølgelse omtalt som de fremste. Oppfattet Euthalius en sammenheng i brevsamlingen på den måten at Paulus' martyrdød var den ytterste konsekvens av forfølgelsen av menighetene? I så fall kan vi tenke oss at utholdenhet under forfølgelse ble oppfattet som et underliggende tema i brevsamlingen, og at dette temaet bestemte hvordan brevene var ordnet.

---

Euthalius' prolog til Paulusbrevene er gjengitt i min Euthalian Traditions (Berlin/Boston 2012). Den er også behandlet av Eric Scherbenske i hans Canonizing Paul (Oxford 2013). Nils Alstrup Dahl behandlet martyr-motivet hos Euthalius i artikkelen 'The Euthalian Apparatus and the Affiliated Argumenta' (publisert i Studies in Ephesians, 2000) som jeg har basert meg på i dette innlegget. -- Det er verdt å merke seg at Euthalius baserer seg på en rekkefølge av brevene der Hebreerbrevet kommer før brevene til enkeltpersoner, altså en noe annen sekvens enn i våre bibelutgaver. -- Bildet er Paulus malt av Theophanes (1546), Stavronikita-klosteret på Athos (etter Wikimedia Commons).

 

 

Tilbake til blogg

Hjem