SPRÅKET - 8. november 2015
Metanoeo - å vende om?
Et viktig ord i Det nye testamentet er μετανοεω/metanoeo, som vi vanligvis gjengir «vende om». Mange ordbøker sier også «angre». Vi kan se på et eksempel fra Åpenbaringsboken, der Menneskesønnen bruker ordet i budskapet til menigheten i Efesos:
μνημονευε ουν ποθεν πεπτωκας
και μετανοησον
και τα πρωτα εργα ποιησονHusk derfor hvorfra du er falt
og vend om (μετανοησον)
og gjør de første gjerningene! (Åp 2:5)
Hva er dette ordets opprinnelse, og hvordan bør vi oversette det?
Verbet er sammensatt av to elementer; preposisjonen μετα/meta og νοεω/noeo. Vi kan derfor kalle det for et «sammensatt verb». Slik som på norsk, vil som oftest det sammensatte verbet ha en spesiell betydning som skiller det fra det enkle verbet. Et eksempel på norsk er «løse» og «av-løse».
Nοεω/noeo har ikke noe med «vende» å gjøre, slik som vi kanskje skulle tro, men betyr «oppfatte, tenke», jf. gresk νους «sinn».
Hva ligger i ordets første element, μετα/meta?
En vanlig betydning av μετα/meta er «etter», men det hjelper oss ikke umiddelbart til å se hvorfor verbet kan bety «vende om». La oss derfor se på noen eksempler som kan kaste lys over spørsmålet:
μετα + βαινω/baino «gå» > μεταβαινω «slå inn på en annen vei»
μετα + γραφω/grafo «skrive» > μεταγραφω «å omskrive».
μετα + ναιω/naio «bo» > μεταναιω «å endre bosted, flytte»
μετα + βαπτω/bapto «dyppe» > μεταβαπτω «å farge (tøy)»
Felles for alle disse er at de inneholder en tanke om forandring. Vi ser at det er preposisjonen μετα som har tilført det enkle, usammensatte verbet denne betydningen: Preposisjonen μετα har kraft til endre verbet ναιω fra å bety «bo» til å bety «flytte». Denne preposisjonen har også kraft til å endre verbet βαπτω «dyppe» til å betegne farging av tøy ved å dyppe det ned i fargestoff. Vi ser av disse eksemplene at vi ikke mekanisk kan slutte oss til hva et sammensatt verb betyr ved å legge sammen preposisjonen og verbet. Vi må støtte oss til ordbøker, gamle oversettelser og til våre egne observasjoner av hvordan det aktuelle verbet brukes i tekstene. Gjennom en slik analyse kommer vi til at verbet μετανοεω/metanoeo kan bety å tenke eller oppfatte annerledes enn tidligere. Det viser til en endring av innstilling; og da forstår vi også hvorfor «angre» er en mulig oversettelse. Om vi ikke føler at «angre» treffer, kan vi fremdeles bruke det tradisjonelle «vende om».
Hva innebærer valget av «vende om» som oversettelse? Det betyr at vi legger hovedvekten på den greske preposisjonen μετα og dens ide om forandring, og gjengir den med et språklig bilde, «om-vendelsen». Oversettelsen lar preposisjonen μετα/meta dominere, på bekostning av verbet νοεω/noeo.
---
Bildet viser Menneskesønnen som viser seg for Johannes. Fra David Martin, Historie des Ouden en Nieuwen Testaments verrykt met meer dan vierhonderd printverbeeldingen in koper gesneeden, Amsterdam 1700, gjengitt etter Pitts Theological Library, Digital Image Archive (www.pitts.emory.edu).