OVERLEVERING - 15. august 2016
Nympha fra Laodikea - et fragmentarisk bilde
Det finnes personer i Det nye testamentet som bare nevnes én gang. Listene med hilsener på slutten av Paulusbrevene inneholder mange slike navn. De er ikke «sentrale» karakterer i Det nye testamentet, men ikke mindre interessante av den grunn. Ved å studere disse listene kan vi få et inntrykk av hvem som var med i de første kristne menighetene. Vi skal her se på et av menneskene som Paulus hilser til, Nympha eller Nymphas, som Paulus nevner på slutten av Kolosserbrevet. Hva kan teksten fortelle oss?
Teksten er fullt leselig, men likevel flertydig. Faktisk kan vi ikke vite om det dreier seg om en mann eller en kvinne. Grunnen til dette er at manuskriptene har flere ulike varianter. I det store flertallet av greske håndskrifter som er overlevert fra Det bysantinske riket lyder teksten slik:
ασπασασθε τους εν Λαοδικεια αδελφους και Νυμφαν και την κατ οικον αυτου εκκλησιαν (Kol 4:15)
Hils søsknene i Laodikea, og Nymphas, og menigheten i hans hus!
I en annen gren av overleveringen er menigheten i stedet «i deres hus», mens noen ytterst få håndskrifter (blant dem Codex Vaticanus) sier «i hennes hus». På gresk har mannsnavnet formen Nymphas, og det tilsvarende kvinnenavnet er Nympha eller Nymphe. Navneformen i den greske teksten er tvetydig fordi navnet står i akkusativ – Nymphan, som kan være akkusativ enten av hankjønnsformen eller av hunkjønnsformen. Tvetydigheten i navnet blir som vi ser ikke oppklart av håndskrifttradisjonen; der finner vi et mangfold («hans», «deres», «hennes»).
Hvordan har dette mangfoldet oppstått? Her finnes det ingen fasit. En mulig rekonstruksjon kan basere seg på det vi vet om kvinnenes rolle i den tidlige kristendommen. Kvinner hadde en mer sentral posisjon i begynnelsen, men deres stilling ble gradvis svekket: Paulus ser ut til å ha regnet en kvinne som apostel (Junia i Rom 16:7); i ettertiden ble dette oppfattet som et unntak. Nymphas skjebne i håndskrifttradisjonen kan passe inn i dette større bildet. Vi kan tenke oss følgende: (I) Huset tilhørte en kvinne, Nympha. Menigheten var i hennes hus. (II) Senere avskrivere av Kolosserbrevet kan ikke godta at Nympha har en menighet i sitt hus, og erstatter det opprinnelige «hennes» med «hans». Ved å gjøre dette oppfatter de personen som en mann, Nymphas. (III) Avskrivere som kommer etter dem sitter med ulike håndskrifter foran seg. De blir forvirret av de to variantene «hennes» og «hans». Som en mellomløsning velger de «deres». Huset har så å si skiftet eier flere ganger, og tilhører nå «søsknene i Laodikea.»
La oss forutsette at Nympha var en kvinne. Om hun har en menighet i sitt hus, forutsetter det at huset er av en viss størrelse, og at Nympha dermed var ganske velstående. I kristendommens eldste tid fantes det ingen kirkebygninger; det at menigheten møtes i hennes hus er i samsvar med tidens skikk. Selv om ordet οικος/oikos riktig oversettes med «hus», kan det hende at de andre betydningene «husholdning», «(stor)familie» også ligger under: Menighetens kjerne kan være Nymphas utvidete familie. Fra Det nye testamentet kjenner vi eksempler på at en persons omvendelse også kunne medføre omvendelsen av hele dennes «hus» (jf. embetsmannen i Joh 4:53). Noe lignende kan være tilfelle med Nympha. Hennes hus ser på grunnlag av konteksten (Kol 4:15) ut til å ha ligget i Laodikea, i Lykos-dalen i Lilleasia. Laodikea kjenner vi ellers fra Åpenbaringsboken som byen der en av de sju menighetene holder til (Åp 3:14). Men i Åpenbaringsboken får vi ikke vite noe om denne menighetens enkeltpersoner. Alt vi vet om Nympha står dermed i det ene verset i Kolosserbrevet. Selv om vi vet lite om Nympha, gjør ikke dette henne mindre interessant: Om skissen av teksthistorien ovenfor er riktig, har hennes identitet som kvinne nærmest blitt utvisket i håndskrifttradisjonen. Slik er vår kunnskap om Nympha i stor grad en kunnskap om overleveringen om henne. Bildet vi har av personen vil alltid være fragmentarisk.
--
Tanken om at Nymphas husholdning hadde omvendt seg til kristendommen har jeg fra Eduard Schweizer, se hans kommentar til Kolosserbrevet, Der Brief an die Kolosser, Berlin 1979. – For en levende beskrivelse av Lykos-dalen og de antikke kildene om Laodikea, se innledningen til J. B. Lightfoots klassiske kommentar Saint Paul’s Epistles to The Colossians And to Philemon, London 1892. – Det er også mulig å tolke tekstoverleveringen annerledes: Lightfoot er opptatt av at Nympha er navnets vestgreske (doriske) form, og at det er svært usannsynlig at en kvinne i Lykos-dalen i Lilleasia ville bære det navnet. Hun skulle ifølge Lightfoot da ha hett Nymphe, som er den vanlige formen på koine-gresk. Han tror derfor at det dreier seg om en mann, Nymphas. -- Bildet er av en statue fra Magnesia ved Meander-elven, reist ca. år 60 etter Kristus, altså fra samme periode og miljø som vår tekst, foto W. Schiele (1968), fra alaintruong.com.