methermenevomenon


τα ανω φρονειτε
μη τα επι της γης
προς Κολοσσαεις 3:2

 

 

 

FORTOLKNING - 28. juni 2016
Oppstandelse eller oppvekkelse? Om verbet εγειρω i Det nye testamentet

sarkofag

Et av verbene som brukes for å betegne oppstandelse fra døden i Det nye testamentet er εγειρω/egeíro «oppvekke, reise opp». Dette verbet brukes i oppstandelseshistorien på slutten av Markusevangeliet («han sto opp», Mark 16:6). Bruken av dette verbet henger sammen med det vanlige språklige bildet om døden som en søvn; κοιμαται/koimátai, «han/hun sover», kunne det stå i antikke gravinnskrifter. Om den døde «sover», er det å komme tilbake til livet en «oppvåkning».

I oversettelsene av Det nye testamentet gjengis verbet εγειρω/egeíro imidlertid på ulike måter: Noen steder bruker oversetterne som oftest en aktiv form «sto opp» (Mark 16:6, om Jesus), andre steder en passiv «ble oppvekket, ble reist opp» (Mark 6:14, om Johannes døperen). Hva er bakgrunnen for dette?

Tvetydigheten skyldes at det greske språket har en egen verbform, medium, som kan tolkes enten som refleksiv («jeg reiser meg») eller som en ekte passiv («jeg blir reist opp»).

Vi kan illustrere dette med et eksempel fra lignelsen om såkornet (Mark 4:27):

και καθευδη και εγειρηται
Og han sover og står opp

Her kan mediumformen εγειρηται/egeíretai enten bety «han reiser seg selv opp, står opp» eller «han blir vekket, reist opp». Siden det ikke nevnes noen andre i konteksten, er det nærliggende å tenke at mannen står opp «av seg selv». Vi kan imidlertid ikke på rent språklig grunnlag utelukke at det er noen andre som vekker ham.

Det samme er tilfelle når de nytestamentlige tekstene bruker verbet i mediumformen om oppstandelse fra de døde. Mediumformen kan vise til subjektets selvstendige handling eller til at noen andre handler med subjektet.

Det finnes en gruppe setninger som kan kaste lys over problemet, og det er de steder der verbet brukes i aktiv om oppstandelsen fra de døde. Da er Gud som oftest subjekt, slik som i Rom 10:9, ο θεος ηγειρεν αυτον εκ νεκρων/ho theós égeiren autón ek nekrón «Gud reiste ham opp fra de døde». Varianter av denne setningen er så utbredt i Det nye testamentet at man her har sett en av de første kristnes trosbekjennelser (jf. Gal 1:1; 1 Tess 1:10; Apg 3:15; 1 Pet 1:21). Spørsmålet er hvor stor vekt vi skal legge på dette: Ville de første leserne av de nytestamentlige skriftene føle at Gud alltid var den som handlet når verbet εγειρω/egeíro ble brukt, også der Gud ikke var nevnt?

Vi kan nå tenke oss grunnen til at de moderne bibeloversetterne gjengir dette verbet ulikt avhengig av konteksten: I Mark 6, der det er tale om Johannes døperens oppstandelse, er det nærliggende å tenke at Gud er den som vekker ham til live. I oppstandelseshistorien, der Jesus er den som står opp, er det nærliggende å tenke at Jesus har en mer aktiv rolle. De første leserne av evangeliet, som forholdt seg til en verbform som er åpen for begge tolkningene, trengte ikke innføre noe slikt skille.

--
Jeg har her ikke tatt med det andre viktige verbet brukt om oppstandelsen i Det nye testamentet ανιστημι/anístemi «stå opp», jf. αναστασις/anástasis «oppstandelse». Dette verbet er ikke tvetydig på samme måte som εγειρω. Det er ανιστημι som brukes i lidelsesforutsigelsene (Mark 8:31; 9:32; 10:34). – Paralleltekstene som indikerer at «Gud reiste Jesus opp fra de døde» var en av den tidlige kirkens bekjennelser har jeg hentet fra Werner Kramer, Christ, Lord, Son of God, London 1966. Kramer kaller dette for en pistis-formel, fordi den ofte ledsages av en form av verbet πιστευω/pisteúo «tro», jf. Rom 10:9. Kramers bok ble opprinnelig gitt ut som Christos Kyrios Gottessohn (Zürich 1963). Prof. David Hellholm introduserte meg for disse formlene og Kramers behandling av dem. – At Johannes sto opp fra de døde er i evangelieteksten bare et utsagn av Herodes (ifølge koiné-teksten) eller av folket (ifølge den aleksandrinske teksten). -- Her bruker jeg medium også om aorist passiv, slik som for eksempel verbet πορευθω «jeg reiser» i Salme 23. -- Bildet er en sarkofag fra det femte århundre, nå i Musée des beaux-arts i Lyon. Foto: «Rama», via Wikimedia Commons.

 

Tilbake til blogg

Hjem