FORTOLKNING - 3. januar 2015
«Å seire»
Enhver tolkning må ta hensyn til to ulike synsvinkler på en tekst; for det første teksten som representant for et språksystem, og for det andre teksten som representant for et enkeltmenneske og dette enkeltmenneskets unike verk. Her vil vi bruke verbet νικαω «å seire» som eksempel. Dette er et av de viktige verbene i Åpenbaringsboken. Vi skal se at Johannes bruker dette verbet i ulike konstruksjoner; noen ganger med et objekt, andre ganger uten. En av disse konstruksjonene er man fremdeles usikker på hvordan man skal tolke.
Verbet νικαω er i Det nye testamentet nesten bare brukt i Johannes-skriftene. Det er dette verbet som brukes i det kjente Jesus-ordet εγω νενικηκα τον κοσμον «Jeg har seiret over verden» (Joh 16:33). I 1. Johannesbrev identifiseres «seieren» som troen selv (1. Joh 5:4). Av Johannes-skriftene er det særlig Åpenbaringsboken som bruker verbet. Hvert av de sju sendebrevene i Åpenbaringsboken 2-3 avsluttes med et løfte til ο νικων «den som seirer» eller «den som har seiret». Når vi går gjennom hvordan Johannes bruker dette verbet i Åpenbaringsboken, kan vi dele forekomstene inn i følgende tre hovedkategorier:
- Verbet νικαω kan brukes uten objekt, det vil si at setningen ikke sier hva eller hvem «den seirende» har seiret over. Grammatikerne kaller denne bruken av verbet for absolutt. Denne konstruksjonen finner vi for eksempel i Åp 5:5, ενικησεν ο λεων «Løven har seiret».
- Verbet νικαω kan også brukes med et objekt. Denne konstruksjonen finner vi for eksempel i Åp 17:14, το αρνιον νικησει αυτους «Lammet vil seire over dem». Objektet står da i akkusativ. Vi ser at man i gresk her kan unnlate å bruke en preposisjon, mens vi på norsk har med preposisjonen «over».
- Verbet kan også brukes med preposisjonen εκ «fra». Dette forekommer ett sted i Åpenbaringsboken, nemlig i 15:2. Der bruker Johannes partisippformen av verbet i hankjønn akkusativ flertall, τους νικωντας «de som har seiret», men utfyller denne partisippformen med preposisjonen εκ. Om vi oversetter direkte, har de ikke seiret «over dyret» men «fra dyret».
La oss se nærmere på hvordan denne tredje typen kan oversettes. Vi ser først på konstruksjonen i dens tekstuelle kontekst:
και ειδον ως θαλασσαν υαλινην μεμιγμενην πυρι και τους νικωντας εκ του θηριου και εκ της εικονος αυτου και εκ του χαραγματος αυτου, εκ του αριθμου του ονοματος αυτου, εστωτας επι την θαλασσαν την υαλινην εχοντας κιθαρας του θεου.
Og jeg så liksom et glasshav, blandet med ild, og [jeg så] de som har seiret fra dyret og fra hans bilde og fra hans merke, fra hans navns tall, stå på glasshavet med Guds harper.(Åp 15:2)
Den enkleste løsningen er å si at Johannes her bruker preposisjonen «fra» der vi ville ha foretrukket et direkte objekt, og at «fra» her nærmest betyr «over». Denne løsningen er imidlertid ikke tilfredsstillende, for den forklarer ikke hvorfor Johannes her bruker en annen konstruksjon enn han vanligvis gjør. Vi bør derfor forsøke å finne en mening i denne spesielle konstruksjonen. En sannsynlig løsning er å tenke at Johannes her bruker språket på en kreativ måte, og at han forener to tanker: (1) De har seiret over dyret (2) De har seiret over dyret ved å holde seg borte fra å tilbe dets bilde, ved å holde seg borte fra dets merke etc. Når disse to tankene kombineres, får vi den eiendommelige konstruksjonen «å seire fra».
Denne løsningen samsvarer med et hovedmotiv i boken: at det å tilbe dyrets bilde leder til død.
Det vi her ser med verbet νικαω viser at det er nødvendig å ikke bare tolke teksten i lys av språksystemet (språkets grammatiske regler), men også i lys av den enkelte forfatteren og hans verk: I Åpenbaringsboken vil bruken av νικαω absolutt (uten objekt) eller med objekt la seg forstå på bakgrunn av språkets grammatiske regler. Den tredje kategorien byr på større utfordringer. For en leser av Åpenbaringsboken vil det imidlertid være mulig å forstå uttrykket «å seire fra» på bakgrunn av boken selv.
Tolkningen av νικαω εκ som en kombinasjon av to tanker finnes blant annet i Chr. G. Wilke, Clavis Novi Testamenti Philologica (ed. Grimm), Leipzig 1888.