FORTOLKNING - 12. juni 2015
Slørets makt - om tolkningen av 1 Korinterbrev
Da Paulus i midten av det første århundre skrev til kirken i Korint, påbød han kvinnene å dekke til hodet når de ba eller profeterte. Mannen trenger ikke da å dekke til sitt hode, sier Paulus, men kvinnen må gjøre det. Paulus begrunner dette med å gå helt tilbake til skapelsesberetningen i 1 Mosebok, der det står at kvinnen ble skapt av mannens ribbein. Paulus siterer ikke teksten, men viser til den:
ανηρ μεν γαρ ουκ οφειλει κατακαλυπτεσθαι την κεφαλην εικων και δοξα θεου υπαρχων. η γυνη δε δοξα ανδρος εστιν. ου γαρ εστιν ανηρ εκ γυναικος αλλα γυνη εξ ανδρος. και γαρ ουκ εκτισθη ανηρ δια την γυναικα αλλα γυνη δια τον ανδρα (1 Kor 11:7-9)
For en mann trenger ikke dekke til sitt hode, siden han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære, for mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen av mannen. Og heller ikke ble mannen skapt på grunn av kvinnen, men kvinnen på grunn av mannen.
De ulike bestemmelsene for hodebekledning er derfor for Paulus begrunnet i selve skaperverket. Så langt er det mulig å følge tankerekken hans. Det han sier i fortsettelsen er imidlertid et av de vanskeligste stedene å tolke i Det nye testamentet:
δια τουτο οφειλει η γυνη εξουσιαν εχειν επι της κεφαλης δια τους αγγελους (1 Kor 11:10)
Derfor skal kvinnen ha en makt (εξουσιαν) på hodet på grunn av englene.
Hva betyr denne setningen? Hvorfor sier Paulus at kvinnen skal ha en «makt» på hodet?
Før vi går videre kan vi på grunnlag av konteksten anta at Paulus viser til hodebekledningen. Vi kan gjerne kalle den et «slør». Noen få manuskripter har her også et ord som betyr «slør/noe som skjuler» (καλυμμα) i stedet for «makt». Disse manuskriptene vitner om senere forsøk på å gjøre teksten klarere, og det er overveiende sannsynlig at de har rett: Paulus sikter til kvinnens hodebekledning. Det er imidlertid ikke lett å forstå hvorfor han velger å kalle hodebekledningen for en «makt», og hvorfor kvinnen skal ha den «på grunn av englene». Vi kan nevne to mulige tolkninger:
En utbredt tolkning i den greske kirken er at sløret kalles en «makt» fordi det viser til at kvinnen er underlagt mannen. Sløret er derfor et tegn på makt, ikke kvinnens egen makt, men den makten mannen har over henne. Dersom vi godtar denne tolkningen, blir det vanskelig å forstå hva dette har med «englene» å gjøre.
En annen tolkning legger langt større vekt på englenes rolle: «Englene» forstås da ikke som gode engler, men som onde. Under bønn og profeti trenger kvinnen et særskilt vern mot de onde englene, og sløret har en avvergende, beskyttende kraft. Tanken om at onde engler kunne forfølge mennesker, særlig kvinner, var utbredt i den antikke jødedommen. Et bibelsk belegg for denne tanken fant man i 1 Mosebok:
ιδοντες δε οι υιοι του θεου τας θυγατερας των ανθρωπων οτι καλαι εισιν, ελαβον εαυτοις γυναικας απο πασων, ων εξελεξαντο (1. Mos 6:2)
Da Guds sønner så at menneskenes døtre er vakre, tok de dem som de valgte ut til koner.
En vanlig tolkning av «Guds sønner» er at ordene viser til engler. Teksten i 1. Mosebok ble med andre ord tolket om forbindelser mellom engler og mennesker. Det er likevel et åpent spørsmål om Paulus viser til disse tankene i vår tekst fra Korinterbrevet. Kanskje er dette et falskt spor.
Ingen av de to tolkningene av Paulus-teksten som er skissert ovenfor er helt tilfredsstillende. Det er vanskelig å begrunne dem ut ifra teksten selv. Noe av problemet ligger i måten Paulus skriver på. Han skriver til lesere som hadde en kunnskap som vi ikke har. Mange ting som var selvfølgelig for ham og hans lesere er ikke det for oss.