THEOPHYLAKT - 6. mai 2017
Innledning til Kolosserbrevet
Alle Paulus’ brev er hellige, men særlig de han sendte fra fengselet. Han sendte dem som om han var en seierherre som satte frem sine troféer midt i kampen, og han vet selv at dette er noe stort som fortjener heder. For når han skrev til Filemon, sa han: «Han som jeg har frembrakt i mine lenker». Dette sa han for at vi ikke skal miste motet når vi møter farer, men heller søke ære. Det er mange slike brev, Efeserbrevet, Filemonbrevet, Timoteusbrevet og Filipperbrevet, og dette, Kolosserbrevet, som ble sendt da han var fange. Slik som han skrev til romerne og hebreerne skjønt han ikke hadde møtt dem, slik skriver han til disse, uten å ha sett dem. Sammen med kolosserne var både Filemon og Archippos, som jeg antar hadde fått ansvaret for en menighet. Han skriver også til kolosserne av følgende årsak: En ond lære hadde slått rot blant dem, for de trodde at de ble ledet til Gud Faderen ikke gjennom Sønnen, men gjennom engler, og de trodde det var galt å tro at Guds sønn ville åpenbare seg i de siste tider, mens i Det gamle testamentet alt skjedde gjennom engler. De overholdt også mange jødiske og greske skikker, dager, høytider og matregler. Alle disse tingene, som trengte å bli rettet på, førte til at Apostelen skrev dette brevet. (Theophylakt, Patrologia Graeca 124: 1205AB)