methermenevomenon


τα ανω φρονειτε
μη τα επι της γης
προς Κολοσσαεις 3:2

 

 

 

FORTOLKNING - 9. oktober 2016
Vold mot Gudsriket?

jan-luyken

I Matteusevangeliet står det et utsagn om Gudsriket som har gitt opphav til mange ulike tolkninger. Kanskje finnes det ikke noe sted i Det nye testamentet hvor oversettelsene går i så ulike retninger som her. Ordene lyder slik i den greske grunnteksten:

απο δε των ημερων Ιωαννου του βαπτιστου εως αρτι η βασιλεια των ουρανων βιαζεται  (Matt 11:12a)
apo de ton hemeron Iohannou tou baptistou heos arti he basileia ton ouranon biazetai

I Det norske bibelselskaps tidligere utgave ble disse ordene oversatt «fra døperen Johannes' dager og like til nå blir himmelriket stormet». I den nye oversettelsen fra 2011 er dette erstattet med «fra døperen Johannes' dager og like til nå trenger himmelriket seg fram.»

Hvordan kan den samme teksten oversettes så ulikt? Forklaringen ligger i det greske språksystemet. I tillegg til aktiv (f. eks. «jeg tenker») og passiv («det blir tenkt») har gresk en egen verbform som de kalte medium. Denne formen har en diffus betydning: Den kan noen ganger ha en aktiv betydning, andre ganger en passiv betydning. I tillegg kan medium også brukes om en handling som en person gjør for eller med seg selv – eller i egen interesse. Dette minner om det norske «jeg tenker meg». Betydningen av et verb i medium er ikke gitt på forhånd. Man må støtte seg til ordboka og til konteksten.

I vår tekst brukes verbet βιαζω/biazo «bruke vold, tvang», som henger sammen med βια/bia «kraft, vold». Dette verbet står i vår tekst i medium, noe som gir en tvetydighet. Mediumformen kan bety «trenger seg fram». Da er det himmelriket selv som bruker makt. Om vi derimot tenker oss at medium her har passiv betydning, er det himmelriket som er gjenstand for vold, tvang eller maktbruk. Begge oversettelsene språklig mulige. Hvordan kan vi kommer videre i tolkningen av teksten?

Kanskje det som sies rett etter kan hjelpe oss. Der står det

και βιασται αρπαζουσιν αυτην (Matt 11:12b)
kai biastai harpazousin auten

Substantivet βιασται/biastai henger også sammen med substantivet βια/bia «kraft, vold». En nærliggende oversettelse er dermed «voldsmenn». Verbet αρπαζουσιν/harpazousin kan bety «gripe», «røve», men også «plyndre». At noen «griper» eller «røver» Gudsriket er en mulig tanke. Da er selve Gudsriket den «gjenstanden» som blir røvet. Det er imidlertid også mulig å si om et rike at noen «plyndrer» det. Vi kan forsøke å bruke «plyndre». Oversettelsen «og voldsmenn plyndrer det» ser ut til å trekke betydningen av hele verset i en bestemt retning, nemlig at det er Gudsriket som er gjenstand for vold:

Fra Johannes døperens dager og til nå blir Gudsriket utsatt for vold,
og voldsmenn plyndrer det

Fordelen med denne oversettelsen er at den skaper en sammenheng i verset. Forstått slik, har verset ett tema som tas opp fra to ulike synsvinkler: den behandling Gudsriket får av motstanderne. Men gir oversettelsen mening? At Johannes som en representant for Gudsriket ble utsatt for vold, er selvsagt. Det er mer uklart hva som kan ligge i at Gudsriket «plyndres». I lignelsene i evangeliene forekommer imidlertid materiell vinning som et motiv hos Gudsrikets fiender: «La oss slå ham i hjel, og la oss få arven hans!» står det i lignelsen om vinbøndene og arvingen (Matt 21:38). Det er mulig at det er et slikt angrep mot Gudsriket som vår tekst viser til.

Arbeidet med oversettelsen av denne teksten er en prosess som foregår i flere trinn. Det er mulig å forstå denne teksten helt annerledes, dersom vi velger å oversette mediumsformen βιαζεται/biazetai mer aktivt. Om vi gjør det, vil imidlertid verset bli mer sammensatt. Da vil det handle om både Gudsrikets frembrudd og hvordan mennesker forholder seg til det.

---

Bibelselskapets 2011-oversettelse gjengir siste del av verset «og de som trenger på, river det til seg». Jeg tror «de som trenger på» blir en for svak gjengivelse av βιασται/biastai, siden elementet «vold, makt» med denne oversettelsen blir redusert til et minimum (jf. den latinske oversettelsen Vulgata som her har violenti). -- Bildet av Jan Luyken (1649-1712) illustrerer lignelsen om vinbøndene og arvingen (via Wikimedia Commons).

 

Tilbake til blogg

Hjem